Slik dukker studielånet ditt opp i nettbanken

Slik dukker studielånet ditt opp i nettbanken

23. januar 2019 Lånekassen 0

Oppdatering 13.03.2019: Piloten er nå utvidet til å gjelde alle kundene i Sbanken. 

I november fikk 15 000 Sbanken-kunder tilbud om å se studielånet sitt i nettbanken. Dette er første gang studielånet vises i en nettbank, og lanseringen skapte stor interesse i banknæringen og i mediene. Men hvordan fikk vi på plass et saldooppslag med Sbanken i løpet av tre måneder?

Open Banking åpner opp for at banker og andre aktører kan utveksle data gjennom API-er og at dette gir nye muligheter for å gi bedre tjenester til befolkningen. Et eksempel er EUs nye betalingsdirektiv PSD2, som pålegger bankene å åpne opp sine systemer. Det vil bli etablert nye aktører som på vegne av kunden skal kunne utføre betalinger og hente kontoopplysninger direkte fra banken. For mannen i gata vil dette innebære tilgang til egne bankkontoer på tvers av banker og nye betalingsmuligheter. Betalingsapper som Vipps er en forsmak på det som alle bankfolk forventer vil komme mer og mer av fremover.

Med kunnskapen om open banking og PSD2, ønsker om økt digitalisering fra politisk hold og stadig mer teknologisk sofistikerte kunder, gjennomførte Lånekassen i 2017 utredningen Fremtidens betalingsløsninger, for å se hva dette betyr for Lånekassen og kundene våre. Hypotesen var at når kundene blir vant med å se egne kontoer med innskudd og gjeld i den kanalen de foretrekker, vil de etter hvert forvente også å finne Lånekassen der. Videre viste utredningen at kundene våre er opptatt av å ha oversikt over egen økonomi, og kunne tenke seg å se studielånet sitt i nettbanken.

Lånekassen ønsker alltid å utvikle tjenester som er til kundens beste og bruke ny teknologi og innovasjon for å forvalte studiestøtteordningene på best mulig måte. På bakgrunn av utredningen og vår visjon gikk vi derfor inn i et avgrenset pilotsamarbeid med Sbanken.

Lånekassen har lang erfaring i å hente inn data fra tredjeparter, men liten erfaring med selv å levere data. Den rollen får vi prøvd oss på nå.

Utvikling av tjenesten

Når vi i Lånekassen jobber med å implementere nye tiltak, jobber vi etter prinsippene i smidig utvikling. Det vil si at vi har korte intervaller (sprinter) hvor det ansvarlige teamet etter hver sprint skal levere ny funksjonalitet. I Lånekassen har vi sprinter på tre uker og i arbeidet med Sbanken brukte vi fire sprinter:

  • Den første sprinten var en planleggingssprint, hvor vi i begynnelsen hadde et oppstartsmøte med Sbanken og ble enige om hva som skulle leveres og hvordan tidsplanen så ut. I løpet av denne sprinten gjorde vi oss også kjent med spesifikasjonene til Berlin Group. Dette er en sammenslutning som gir bankene anbefaling om hvordan grensesnittene mellom bankene skal være.
  • I sprint to og tre kodet vi selve løsningen. Tidlig i sprint to fikk vi opp en tjeneste som Sbanken kunne begynne å spørre mot, selv om den på den tiden bare gav fiktive data i retur og uten alle sikkerhetsmekanismene som vi senere skulle legge til. Deretter bygget man videre på dette, og vi kunne etter hvert teste løsningen mot anonymiserte data i testsystemet vårt.
  • I den fjerde sprinten gjennomførte vi den siste testingen, og løsningen ble flyttet fra utviklingsmiljøet til pre-produksjonsmiljøet for ytterligere testing før den til slutt ble satt i produksjon.

Hvordan fungerer det?

Det er foreløpig bare kunder i S-bankens testbank, betabanken, som kan få opp saldo fra Lånekassen. For at Sbanken skal kunne hente inn saldo fra Lånekassen må kunden logge seg inn i betabanken og gi samtykke til at Sbanken kan hente saldo fra Lånekassen. Samtykket er utformet slik at Sbanken kan hente saldo fra Lånekassen og at Lånekassen får tillatelse til å gi ut opplysninger. Formålet er tydelig avgrenset av samtykket.

Etter at samtykket er gitt, får kunden opp saldoen på studielånet i oversikten over lån i betabanken. Det går en forespørsel fra Sbanken til Lånekassen idet kunden åpner den spesifikke siden, og i løpet av brøkdeler av et sekund hentes saldoen og presenteres til kunden.

Det er naturligvis frivillig for betabankkundene å gi samtykke og benytte seg av tjenesten. Tallene om bruken så langt tyder likevel på at de aller fleste kundene med studielån har valgt å samtykke til å få opp studielånet i betabanken. Studielånssaldo er fortsatt tilgjengelig på Lånekassens nettsider, men vår hypotese er at presentert sammen med øvrig gjeld, får disse dataene en større verdi for kunden.

 

Slik ser studielånet i nettbanken ut. 

Bak sceneteppet

Fra et teknisk perspektiv gjøres det to forespørsler (kall) til Lånekassen fra Sbanken. Først et kall hvor Sbanken sender over samtykkereferansen til kundens samtykke og fødselsnummeret på kunden, for å sjekke om dette er en kunde i Lånekassen (i tegningen; Post Consent). Sbanken vet ikke hvilke av deres kunder som har et kundeforhold til oss eller ikke.

Lånekassen undersøker om det er en kunde i Lånekassen, og dersom det stemmer, returnerer vi en midlertidig nøkkel («samtykkeid») til Sbanken.

Deretter gjør Sbanken det andre kallet, og sender på nytt over deres samtykkereferanse og den midlertidige nøkkelen. Lånekassen returnerer da kundens totalssaldo og fordelingen på lån, renter, gebyrer og omkostninger.

Sbanken kan da presentere saldoen til kunden, og når kunden logger ut, slettes opplysningene hos Sbanken.

For større bilde, klikk her. 

Denne måten å gjøre kallene på er basert på etablert bransjestandard. Det betyr at selv om dette er en pilot kun mot én bank i første omgang, har vi et API-rammeverk som med små tilpasninger kan understøtte en langsiktig løsning hvor vi tilbyr dette til alle banker.

For lesere som ønsker mer teknisk informasjon om løsningen, har vi nå lagt ut detaljer om grensesnittet på Felles datakatalog.

Når blir dette tilgjengelig for alle?

Piloten har i skrivende stund (23.01.19)  vært på luften i snart tre måneder, og vi høster kontinuerlig verdifull erfaring om de tekniske løsningene, samarbeidet og kundenes mottagelse av tjenesten. Vi vil evaluere prosjektet etter tre måneder, og på det grunnlaget beslutte om piloten skal avsluttes, forlenges eller utvides.

Vi registrerer at det er flere eksterne aktører som er begeistret for løsningen. Blant annet uttalte Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, følgende til dinside.no :

«Dette gjør det også lettere å budsjettere utgiftene i husholdningens økonomi, samt kan bidra til at færre roter seg bort med regninger og kreditt. Det er flott Sbanken baner vei, og Lånekassen bør også gjøre det samme med andre banke

Etter at vi lanserte løsningen har vi blitt kontaktet av flere banker som har meldt sin interesse.

Veien videre

I en oppstartsperiode er vi nødt til å teste ut og utvikle nye løsninger i samarbeid med noen få aktører, men vi ønsker ikke at disse aktørene på sikt skal ha eksklusivitet, da Lånekassens kunder er tilknyttet et mangfold av banker. Dersom det besluttes å gå videre med piloten, vil vi jobbe for at alle banker på sikt skal ha samme tilgang til tjenesten.

Denne potensielle videre utviklingen vil være avhengig av hvilke modeller for finansiering og utvikling det er mulig å gjennomføre i samarbeid med relevante aktører. Derfor er det gledelig for Lånekassen at Finans Norge sitt datterselskap, BITS, har vist interesse for løsningen vår. Vi er i en dialog med dem om hvordan dette eventuelt kan gjøres tilgjengelig for alle banker, dersom dette blir aktuelt. Det vil være til hjelp for oss når vi skal evaluere piloten og bestemme veien videre.

Om piloten:

  • Lånekassen og Sbanken har inngått et innovativt samarbeid om en pilot der 15 000 brukere av Sbankensbetabank vil få tilbud om å se studielånet sitt i nettbanken sin. Piloten gikk på luften i november 2018 og vil vare i tre måneder.
  • Utredningen «Fremtidens betalingsløsninger*» viste at en stor andel av Lånekassens kunder ønsker å se studielånet sitt i nettbanken.
  • Piloten er en løsning vi ønsker å utforske, og er det første samarbeidet vi gjør av dette slaget. På bakgrunn av erfaringene med denne piloten, vil vi vurdere eventuell videreutvikling av prosjektet.

*Lånekassen 2017. Undersøkelse viste at over 90 % av respondentene var svært positive til å kunne se Lånekassesaldoen sin i nettbanken.

Magnus Andersen
Seniorrådgiver, Utviklingsavdelingen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.