Hvordan skal vi finansiere læringslivet?

Hvordan skal vi finansiere læringslivet?

30. januar 2019 Lånekassen 2

Merk: en versjon av dette innlegget ble først publisert i Aftenposten 29.01.2019. 

Å holde seg oppdatert og være relevant i arbeidslivet har trolig aldri vært viktigere enn det er nå. Vi står foran endringer som gjør at kompetanse og kompetansepåfyll blir avgjørende for den enkelte og for samfunnet. Er vi rustet for å hindre at folk går ut på dato?

I kronikken «Slik ser Nav verden» i Aftenposten 22. januar løfter Nav-direktør Sigrun Vågeng fram tre utviklingstrekk som gir utfordringer for velferdsstaten; lavere befolkningsvekst og en aldrende befolkning, raskere omstillingstakt i arbeidslivet og nye forventninger og muligheter som følge av digitalisering. Flere må betale inn til fellesskapet. Folk må stå lengre i arbeid, og flere av de som står utenfor, må settes i stand til å delta i arbeidslivet. Botemiddelet er kompetansepåfyll, sier Vågeng.

Lånekassen ser de samme utfordringene, og selv om vi ikke vet hvordan framtidens arbeidsmarked og kompetansebehov vil se ut, vet vi at det vil være annerledes enn i dag.

Utfordringene vi står overfor, krever innsats fra oss alle. Etater, utdanningsinstitusjoner og næringslivet må ta sin del av ansvaret for å møte framtidens kompetansebehov, og vi må alle vurdere hvordan samarbeid på tvers av sektorer kan bidra til å løse denne utfordringen.

Gjennom 70 år har Lånekassen gjort utdanning mulig for alle, uavhengig av bakgrunn, og slik bidratt til å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang til kompetanse. Det skal vi fortsette med, men vi må se på ordningene våre med et kritisk blikk og vurdere om vi er godt nok rustet for framtidsstudenten.

Kompetansepåfyll mot utenforskap
Ulike omstendigheter kan utløse behov for kompetansepåfyll. Noen trenger å omstille seg til et nytt yrke på grunn av sykdom eller arbeidsledighet, noen trenger å heve kompetansen på eget fagfelt, mens andre ønsker å styrke CV-en sin ved å få formalisert den realkompetansen de allerede har. Felles for disse er at de som regel er eldre enn «normalstudenten», noe som betyr at de oftere er etablert og har større økonomiske forpliktelser enn unge studenter.

Vågeng er opptatt av å få potensielt arbeidsføre mennesker ut av Nav og inn i arbeid eller utdanning. Utenforskap har en høy kostnad både for den enkelte og samfunnet, og et av de beste virkemidlene for å forebygge utenforskap, er utdanning. Det er godt dokumentert at sjansen for å havne utenfor arbeidslivet er høyere jo lavere utdanningsnivået er (Kilde: SSB,  Arbeidskraftundersøkelsen 2018).

Utdanningsstøtten må tilpasses læring gjennom hele livet
Lånekassens ordninger for stipend og lån er hovedsakelig utformet for den unge heltidsstudenten, som det fortsatt er flest av. Vi ser et behov for å vurdere om ordningene våre bedre kan tilpasses voksne med behov for etter- og videreutdanning.

Hvordan skal vi sørge for at Heidi på 45 år, som ser at jobben hennes vil bli borte på grunn av digitalisering, kan omskolere seg uten å bekymre seg for hvordan hun skal ta vare på familie og hjem mens hun studerer? Eller hvordan skal Thomas på 38 år kunne ta etterutdanning på deltid for å kvalifisere seg for å møte nye krav i jobben sin?

Vi ser også et behov for å vurdere om dagens støtteordninger er godt nok tilpasset den fleksibiliteten vi ser vokse fram i utdanningssektoren, for eksempel muligheten til å ta åpne nettkurs ved universiteter over hele verden (MOOC) eller muligheten til å ta persontilpassede kurs.

Hvem skal ta regningen?
Hvordan etter- og videreutdanning skal finansieres, er et dagsaktuelt tema. Skal den enkelte selv betale, for eksempel ved å ta opp lån i private banker? Skal staten bidra gjennom Lånekassens ordninger eller via Nav? Eller skal arbeidsgiver ta regningen? Svaret er neppe én av disse, men en god delingsmodell, som arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene må samarbeide med staten om å finne.

Som Vågeng skriver, må den enkelte ta sin del av ansvaret for å holde seg oppdatert og ha den kompetansen som gjør en attraktiv. Vi er enige. Individet må ta initiativ, men vi som samfunn må gjøre det mulig å holde seg oppdatert og relevant. Det vil trolig være mer lønnsomt for samfunnet å investere i etterutdanning for en som står i fare for å havne utenfor yrkeslivet på grunn av manglende kompetanse enn at vedkommende faller utenfor og blir mottaker av Nav-ytelser.

Læring hele livet

Læring hele livet er et høyaktuelt tema, også blant politikerne. I den nye regjeringsplattformen er kompetansereformen «Lære hele livet» et viktig satsingsområde. Det lover bra.

Lånekassen jobber for å gjøre utdanning mulig for alle, men vi ser et behov for bredt samarbeid med andre etater, utdanningsinstitusjoner og næringslivet for å gjøre utdanning mulig gjennom hele livet.

Nina Schanke Funnemark
Administrerende direktør | Lånekassen

2 kommentarer

  1. Avatar Thea sier:

    Hei! Meg og en venn tenker å dra på språkreise til USA i 3 uker i sommer, men er det mulig å søke om stipend for dette? Og eventuelt hvordan?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.